After wedding shoot, elopement in Noorwegen

Dette er ikke en elopement, men det ser veldig ut som det.
Stefan og Michelle har vært så glad i Norge i årevis.
Da bryllupsplanene deres skjøt fart på grunn av private forhold, tenkte de at det ville være fint å gifte seg på en enkelt måte i Nederland og deretter dra på en omfattende tur gjennom Norge.
Mens de planla denne turen, så de på om det ville være mulig å inkludere ‘vår region’ i ruten deres. For bryllupsbildene måtte og skulle tas i Norge.
Vi har krysset av 3 datoer på kalenderen. På denne måten kunne vi velge den beste dagen dette eventyret skulle finne sted.
For det måtte være et eventyr. En kul opplevelse på fine steder, som de kan se tilbake på i årene som kommer.
Før bryllupsreisen spurte jeg dem hvilket område eller naturtype de virkelig liker. Norge er utrolig allsidig og i ‘vår region’ har vi også mange muligheter til å gjøre en variert fotografering.
På listen deres sto skog, fjell med utsikt og kanskje en foss også.
I uken før oppdraget, begynte jeg å forberede meg mer intensivt. Dette er fordi naturen så vidt begynte å spire i denne perioden. Da utgjør det en enorm forskjell i hvilken høyde du er. Jeg ønsket selvfølgelig også å finne lokasjoner i rimelig avstand fra hverandre.
Da alt dette var ordnet, var det bare å vente på værgudene.

På kvelden vi valgte var været vakkert, selv om det akkurat hadde regnet. Selvfølgelig vil du bli skitten litt mer, men fordelen med disse «etter-bryllup»-bildene er at det ikke lenger er en dårlig ting. Og dette skapte en veldig fin stemning, som jeg var veldig fornøyd med.

Vi startet i dalen, og etterpå kjørte vi opp på fjellet. Ved hytteområdet med fine, typiske norske hytter, hadde vi fortsatt veldig fint lys.
Jeg ville selvfølgelig også jobbe med det kule takteltet deres og Stefan brettet det ut med kjærlighet. Så kult!! Gerben ble umiddelbart inspirert og ville ha noe slikt.
I mellomtiden så vi allerede harde blåsende skyer passere, men jeg beholdt håpet om at de snart ville blåse over.

Det beste parten ville være på toppen av fjellet, ved solnedgang. Det var i hvert fall slik jeg tenkte på det. Dessverre. Jo lenger vi kjørte opp, jo mer havnet vi i tåka. Vi bestemte oss for å vente. Det begynte å blåse veldig hardt og regne og bilen vår ristet fra side til side.
Da jeg spurte om de hadde det bra i sin egen bil, sendte de meg et bilde av dem som så på en serie.
«Åhhh, det er fint. De har tålmodighet».
Så vi ventet også tålmodig. Men det var fortsatt grått. Ingen ting i sikte.

Til slutt så det ut til å bli litt bedre i værmeldingsappen.
Det var nå eller aldri fordi det begynte å bli sent på kvelden.

Jeg er så glad for at vi ventet og likevel klarte å få disse bildene. Været gir en kraftig, dramatisk effekt, som jeg virkelig liker.